USA OG KINA

Hver gang Brann spiller kamp, møtes en håndfull bergensere borte på fotballpuben Nevada Smith´s. Den dunkle, muggluktende kjelleren får vi ha for oss selv, med storskjerm og det hele. Blant de faste gjestene, er pensjonisten Ken. Han er født i Brooklyn, men hans far er fra Skuteviken. Ken er svært glad i å fortelle om sine norske aner og forbindelser, og om det gamle norks-amerikanske samfunnet som holdt til i Brooklyn. Dette samfunnet må tydeligvis ha betydd mye for ham. ”We had the biggest parades, you know,” sier han begeistret når han forteller om 17. mai-toget kontra andre nasjoners nasjonaldagsfeiringer.

Nå bor Ken i New Jersey, men har beholdt en leilighet i Brooklyn, som han bruker hver gang Brann spiller. Da kommer inn til New York, i ført Branndrakt, for å se kamp, og vise medbragte bilder og fortelle om hvilket inntrykk nordmenn har satt på denne byen.

Men hvordan ser det ut der nede i Brooklyn nå, vil vi vite? Ken blir mørk i øynene når han sier: ”Chinatown. The Chinese has taken over the whole thing”. Jeg har ikke vært nede og sett ennå, men jeg tror ham. Det er vanvittig mange kinesere i denne byen, og de er driftige. Med en gang det begynner å regne, står det en kineser med en paraplytralle, rett ved utgangen fra subwayen. Så snart hetebølgen setter inn, selger de iskaldt vann til halvparten av prisen andre kan tilby. Er det et behov, dekker kineserne det.

Bare i den opprinnelige, mest kjente Chinatown, Downtown på Manhattan, bor det 150 000 kinesere, i følge de mest forsikte estimatene (noen regner 250 000, mens andre igjen 350 000!). Den største gaten, Canal Street, er en ren shoppinggate, som utelukkende selger billige kopier av dyre vesker, solbriller o. l. Men beveger du deg inn i parallellgatene, forsvinner med ett de fleste spor av USA. Alle skiltene er på kinesisk, folk prater nesten ikke engelsk, og i Columbus Park sitter store enklaver kinesiske kvinner og menn, med parasoller og vifter og spiller forskjellige spill.


Trine Lise drikker kald te i Chinatown.

Bydelen har vokst til å bli den største samlingen av kinesere i vesten. Den har slukt så og si hele Little Italy, som nå bare er en liten vits. (et par luksurestauranter myntet på turister, that´s it). I Chinatown finner man flere forskjellige kinesiske grupperinger. De som snakker kantonesisk ser visstnok ikke med særlig blide øyne på den voksende andelen av kinesere fra Fujianprovisnen, som har rykte på seg for å bringe med seg kriminalitet. Ellers er det mange kinesere fra Malaysia og Vietnam der, samt en stadig større gruppe av etniske vietnamesere. Latin-amrikanske kinesere, dvs. immigranter og flyktninger hvis besteforeldre er født i Latin-Amerika (først og fremst Peru, Cuba og Puerto Rico) er det også mange av.

Men skal man virkelig se autentisk Chinatown, er rådet man får, å gå til området Ken var så glad i, Sunset Park i Brooklyn. Den ene av fem Chinatowns i NY, og den raskest voksende om dagen.

Kineserne baserer mye av sin økonomi på svartebørs, piratkopiering, dårlige lønnbetingelser osv. Amerikanerne har derfor et ambivalent forhold til kinesere. Alle vasker klærne sine, renser dressene sine og spiser billig mat i de, ofte døgnåpne, kinesiske sjappene som finnes overalt. Men kineserne får likevel skylden for mye dritt.

Det verste eksempelet, så jeg i Daily News, NYs svar på VG (kanskje bitte litt snillere enn VG). Manhattan har blitt rystet av flere alvorlige ulykker i det siste. Store byggekraner har rast og tatt livet av flere. Daily News skrev i forgårs: ”China is Linked to Bad Weld on Crane”. Artikkelen fortalte om at en av delene som skulle ha forårsaket ulykken, kanskje, kanskje var produsert i Kina. Dette skulle nå nærmere undersøkes, selv om det hele virket lite trolig.

Saken minner meg om en annen sak, om de giftige lekene som var produsert i Kina, og er et uttrykk for amerikaneres undertykte agresjon mot kinesere og Kina. For faktum er at Kineserne er i ferd med å ta rotta på amerikanerne. Både hjemme i USA og på verdensmarkedet. Mens USA opplever en av sine verste økonomiske kriser, opplever Kina sin største opptur noensinne. Mens amerikarne mister jobbene sine, strømmer det på med kinesiske innvandrere som, av en eller annen grunn, alltid klarer å fylle et hull i et marked og dekke et behov, slik at de overlever økonomisk.

Og det snakkes mye om Kina. Jeg vil påstå at Kina er en mye større del av den amerikanske offentlighetens bevissthet enn Europa er det. For meg er det litt overraskende, siden jeg ser på USA som en forlenget arm av Europa. Men dette bildet nyanseres ganske kraftig her borte, hvor vi daglig presentes for nyheter om Kina eller kinesere.

Foen noen dager siden hørte jeg en sak på WNYC fra Kina, som fortalte om en strøm av nyutdannete arbeidsinnvandrere... fra USA! På grunn av det stramme amerikanske arbeidsmarkedet, oversvømmes Shanghai av bachelorstudenter fra USA. De finnes seg raskt jobb, og lønnen er svært god i forhold til kjøpekraften der borte.

Dette får meg til å tenke på Ken igjen. Selv om han ikke rettet direkte kritikk mot kineserne, var det tydelig at han var lei seg for det som var gått tapt, og at han delvis skyldte på kineserne. Imidlertid forsvant den norske kolonien ganske fort etter krigen, og det til fordel for latinamerikanerne. I etterkrigstiden var dette området lenge dominert av ”the Hipsanics”. Ikke før på begynnelsen av 1980-tallet begynte kineserne å flytte inn, og man begynte ikke å omtale det som en chinatown før for ca 15 år siden.

Dette sier meg noe om hvor raskt ting endrer seg i verden, og noe om hvordan kineserne får skylden for altfor mye.